BCA SKREDUTSTYR

HOLD DEG I LIVE I VINTER

 

Med dagens fokus på skred, snø og værprognoser har bevisstheten rundt farene forbundet med frikjøring og i ulendt terreng økt. Hvor mange ganger har du uten å tenke deg om fulgt gamle spor i upreparert terreng? Hvilken garanti har du for at det ikke løsner et skred der selv om noen andre valgte å kjøre der? Er du sikker på at den i turfølget med det flotteste utstyret og den høyeste røsten har den beste kompetansen og vurderingsevnen?

 

Det finnes ingen scooterførere som ønsker å gjøre feil, som oftest er det summen av flere mindre avgjørelser som leder frem til risikable situasjoner. Det kan eksempelvis være at vinden har påvirket snødekket litt for mye, kombinert med en scooterkompis du egentlig ikke kjenner så godt som foreslår en bratt dal du ikke hadde vurdert eller planlagt. Vi mennesker er ofte spontane og det er lettere å si ja enn nei, spesielt hvis man føler gruppepresset. Det gjelder å være oppmerksom på farlige mønstre i tide og gjøre noe med det!

 

De aller fleste med litt fartstid i bratt terreng har tatt valg ute i naturen som de ikke er stolte av i dag. Iveren etter å sette spor i nysnø har lett for å sette følelser foran fornuft. Trygt nede ved bunnen av henget er kvalene på toppen glemt og terskelen for å ta risiko minsket. Slik atferd vil over tid føre til livsfarlige situasjoner. Utfordringen er at snødekket bare gir to typer svar. Enten løsner det et skred eller så blir snøen liggende. Så lenge snøen blir liggende tenker vi at vurderingen vår var god, men var den virkelig det? Ettersom vi mennesker gjør feil fra tid til annen bør vi operere med så stor sikkerhetsmargin at vi tar høyde for usikkerhet og feilvurdering.

 

Det er oftest de helt ferske eller de virkelig erfarne som utgjør en stor risiko for seg selv. De ferske vil sette seg i fare uten å være klar over det, mens de mer erfarne oppsøker utsatt terreng som en følge av økt erfaring. I mange tilfeller kan det virke som om de skjellsettende opplevelsene er de vi virkelig erfarer noe av. Det må kanskje løsne et skred før en virkelig begynner å ta naturen og faresignaler på alvor! Da kan det dessverre være for sent. Hver og en må finne ut av sin egen aksept for risiko og velger man å kjøre i skredfarlig terreng må det være et bevisst valg. Risikoen og usikkerheten er i utgangspunktet for stor til at ferdsel i skredfarlig terreng kan være ubevisst og tilfeldig.

 

De som søker det upreparerte terrenget bør ha et minste felles multiplum å jobbe ut i fra. Det kan være å sette seg inn i vær og føreforhold, ha det nødvendige sikkerhetsutstyret og følge bestemte kjøremønster for å nevne noe. Da vil aktiviteten fortone seg som et håndverk der turplanleggingen og vurderingene underveis bidrar til å øke opplevelsen av turen som helhet.

 

Etter hvert som årene går og erfaringen øker vil man gjenkjenne ulike mønstre i terreng, snødekke, gruppesammensetning og faresignaler.

 

Hvor skal man da begynne? Det kan være smart å starte med et skredkurs, da vil du komme i gang i trygge rammer og få svar på mange ting man lurer på. Meld deg på sammen med den faste turgjengen. Da vil kurset være med på å danne en grunnmur som den virkelige læringa kan stå på. Vær bevisst på utstyrsvalget ditt. Hva er dine behov, hva liker du best å holde på med? Frikjøring, kjøring på oppkjørte løyper eller lengre turer inni fjellet med ulendt terreng? Husk at sikkerhetsutstyret bør være pålitelig og enkelt å betjene. Du bør også øve jevnlig på kameratredning og bruke god tid i turplanleggingsfasen.

 

Det finnes ingen snarveier til gode avgjørelser. Tenk på ferdsel i vinterfjellet som et håndverk der kunnskap og erfaring må tilegnes over lang tid.

 

Utdrag fra Jørgen Aamot Tindevegleder (UIAGM) i Fjellsentralen AS og redigert av Ruco Scandinavia

 

HVORDAN BRUKE SNØSKREDVARSEL?

Planlegge tur:

Hvilken tur er fornuftig for denne gruppen under disse forholdene?

 

1. Les varslet på www.varsom.no/snoskred 

 

2. Sett deg inn i skredproblemene og tilhørende ferdselsråd

 

3. Bruk kartverktøy for å finne utsatt terreng på www.senorge.no

 

Hva er «bratt»?
30 grader eller mer.


Hva er «utsatt terreng»?
Bratt + område med skredproblem

Mye kunnskap og liten gruppe (<4 personer)? 

 

Når du er ute

Har noe endret seg siden dere planla turen? Vær / oppdatert skredvarsel / gruppe.

Se etter tegn på skredfare underveis. Juster turplan i forhold til hva du ser / hører.

Legg ruta utenom utsatt terreng så mye som mulig.

Hvis du skal inn i bratt terreng, spør deg selv: «Er et skredproblem til stede i dette henget?»

 

Ja – snu eller velg alternativ rute
Kanskje/vet ikke – hva er konsekvensen dersom det løsner?


Nei – kan du svare på hvorfor det ikke er et skredproblem i henget?

Lite kunnskap og/eller stor gruppe (>6 personer)?

 

Ble dette litt komplisert?

 

Velg en tur i terreng slakere enn 30 grader og med god avstand til bratte fjellsider.

KOMMUNIKASJON I FJELLET

 

Det kan være utfordrende å holde gruppa samlet på en tur i fjellet, og derfor er kommunikasjon en sikkerhetsfaktor i mange situasjoner. Hvis noen i gruppa vil kjøre raskere, eller et annet spor er det en stor fordel å kunne koordinere begge gruppene.

 

BCA BC Link er en liten og lett radio med de store fordelene at du kan forhåndsprogrammere 6 forskjellige kanaler, og at alle funksjoner kan opereres fra smartmik-enheten. Høyttaler, av/på knapp, volum, kanalvalg, batteriindikator, og knapp for kommunikasjon styres fra denne enheten.

 

Baseenheten kan legges i sekken, og smartmiken trekkes frem og festes til ryggsekkreima eller jakkekragen. Det er også muligheter for å plugge inn ørepropper/headsett. BCA BC Link selges enkeltvis og innholder; baseenhet, smartmik, lader for 220v og beltefeste.

SKREDBALLONGSEKKER

 

Blir man tatt i et snøskred rår tilfeldighetene. En skredballongsekk øker sannsynligheten for å overleve et snøskred dersom man ikke tar mer risiko når man bruker den. Tenk på skredballongsekken som et bilbelte. Man bør ikke ta unødig risiko i trafikken selv om man har bilbeltet på.

 

En aktivert skredballongsekk har som oppgave å gjøre personen den er festet til større. Da vil personen sammen med sekken øke sannsynligheten for å havne oppå skredet eller ikke bli så dypt begravet. Dette kan sammenlignes med et glass vi fyller med småstein i ulike størrelser. Når vi rister på glasset vil de minste steinene pakke seg sammen og havne i bunnen av glasset, de største legger seg på toppen. De samme mekanismene virker i et skred og desto større volum vi klarer å få, desto større sannsynlighet har vi for å havne på overflaten. En skredballongsekk erstatter ikke ordinært redningsutstyr som skredsøker, spade og søkestang.

 

BCA sine skredballongsekker er lette og enkle i bruk. Systemet baserer seg på komprimert luft, og det er enkelt å få fylt opp igjen trykkbeholderen. BCA samarbeider med sportsforretninger og guidekontorer som vil være behjelpelige med fylling. Trykkbeholderen er plassert inn mot sekkeryggen med et eget vindu for oversiktlig kontroll av trykket. Utløsersystemet for skredballongen sitter integrert og godt beskyttet i sekken. Fra håndtaket på skulderreima går en wire inn i sekken til luftpatronen som vil fylle ballongene i en faresituasjon. Håndtaket kan monteres på høyre eller venstre skulderreim, alt ettersom hvor det er mest hensiktsmessig.

BRUK AV SKREDSØKER

 

Søk med skredsøker er delt inn i tre faser: signalsøk, grovsøk og finsøk. For at søket ditt skal bli mestmulig effektivt må du trene på alle fasene. Skredsøker brukes i kombinasjon med søkestang og spade.

1. Signalsøk
Dersom du ikke umiddelbart får inn noe signal er signalsøket det du begynner med. Dersom du så hvor skredofferet forsvant i skredmassene, starter du signalsøket i fallinjen fra «sist sett» punktet. Hvis du ikke vet hvor skredofferet forsvant i skredmassene må du gjennomsøke hele skredet. Dersom dere er flere som søker må ikke avstanden mellom dere være mer enn 40 meter. Hvis du er alene, søk i sløyfer som ikke er mer enn 40 meter fra hverandre, maksimalt 20 meter fra kantene av skredet. Beveg deg hurtig og vær oppmerksom på tegn etter skredofre på overflaten av skredet.

2. Grovsøk
Når skredsøkeren din har plukket opp et signal, følger du retningspilene og avstandsvisningen i displayet til skredofferets signal. Fotsporene dine vil ofte ha en kurvet linje i grovsøkefasen. Dersom du bruker en analog skredsøker må du justere følsomhetsbryteren underveis i grovsøket. Beveg deg så raskt som mulig inntil du har en avstand på omtrent 3 meter til skredofferet.

3. Finsøk
Når du er omtrent 3 meter fra skredofferet må du senke farten din og følge nøye med på avstandsvisningen i displayet. Retningspilene er av mindre betydning i finsøket. Senk skredsøkeren din slik at den er så nærme snøoverflaten som mulig. Søk i en rett linje og stopp der displayet viser minst avstand. Søk så 90 grader ut fra «minste avstand» for å finne enda mindre avstand. Når du har funnet minste avstand må du finne frem søkestang og søke!

BRUK AV SØKESTANG

 

Søkestang er sammen med sende-mottaker og spade, standard utrustning i en tursekk på vinteren. Etter finsøk med sende-mottakeren kommer søkestanga i bruk. Med denne kan en finsøke, og tydelig kjenne at en treffer en skredtatt. Jobben deretter er å grave fram personen. Uten søkestanga kan en derfor risikere å måtte grave mye mer enn nødvendig.

Alle søkestengene har dybdemål, og det er derfor enkelt å se hvor dypt en skredtatt ligger. Låsemekanismen (quick-lock) sikrer at stanga blir avstivet og at søket blir mer nøyaktig. Omkretsen på tuppen har større dimensjon enn omkretsen på stanga. Dette hindrer at stanga suger seg fast i bløt snø.

Søkestang i kombinasjon med skredsøker
Finsøket (innen 3 meter fra skredofferet) med skredsøkeren kan være vanskelig. Med en søkestang vil du raskt kunne finne den skredtatte og bestemme dybden den skredtatte ligger på. Søkestenger med metermål vil kunne fastslå eksakt dybde og dermed området du trenger til utgraving. Der du har minste avstand i displayet på skredsøkeren skal du søke med søkestanga i en spiral med 25 cm mellom stikkene. Ettersom søket med skredsøkeren skjer langs snøoverflaten, søk med søkestanga 90 grader på snøoverflaten, ikke rett ned. Når du har truffet skredofferet med søkestanga, skal du la den stå og starte utgraving på nedsiden. Vi anbefaler en søkestang på mellom 2 – 3 meter.

I kombinasjon med skredsøker
Finsøket (innen 3 meter fra skredofferet) med skredsøkeren kan være vanskelig. Med en søkestang vil du raskt kunne finne den skredtatte og bestemme dybden den skredtatte ligger på. Søkestenger med metermål vil kunne fastslå eksakt dybde og dermed området du trenger til utgraving. Der du har minste avstand i displayet på skredsøkeren skal du søke med søkestanga i en spiral med 25 cm mellom stikkene. Ettersom søket med skredsøkeren skjer langs snøoverflaten, søk med søkestanga 90 grader på snøoverflaten, ikke rett ned. Når du har truffet skredofferet med søkestanga, skal du la den stå og starte utgraving på nedsiden. Vi anbefaler en søkestang på mellom 2 – 3 meter.

Søkestang bruk i organisert søkelinje
Denne formen for søk blir ofte utført av den organiserte redningstjenesten. Sannsynligheten for å finne skredtatte i live er liten. Søkemannskapene innretter seg på en linje på tvers av skredet. Avstanden mellom søkemannskapene skal være utstrakte hender med fingertupp mot fingertupp. Man søker tre steder på en linje der man står med 50 cm mellom hvert stikk. Deretter tar man et skritt frem og gjentar prosessen. Søkedybden skal være den samme for alle som søker. Lange søkestenger gjør at søkemannskap kan stå oppreist under søket og belaste ryggen mindre.

UTGRAVING

 

Utgraving er den delen av et skredsøk som tar mest tid. Start alltid utgravingen nedenfor der du treffer den skredtatte med søkestanga. Ved å grave nedenfor den skredtatte flytter du mindre snø og unngår komprimering av snøen over skredofferets luftlomme. Dersom den skredtatte er begravet dypere enn 1 meter, starter du utgravingen 1,5 ganger begravingsdybden nedenfor søkestanga. Snøen i skredmassene er ofte fast, kutt derfor blokker opp i mindre biter før du flytter dem bort. Graving av snø er slitsomt, forsøk derfor å «padle» snøen bort. Profesjonelle anbefaler aluminium- spader fremfor plastikkspader til utgraving i skred. Ovale skaft vil ha den beste styrken med lavest vekt.

 

Utgraving alene
Når du har lokalisert skredofferet, la søkestanga stå som markering av funnstedet. Lengdemålet på søkestanga vil hjelpe deg med å avgjøre optimalt utgravningsområde. Start med å flytte snøen ut til sidene av utgravningsområdet. Når du har snøoverflaten i hoftedybde flytter du snøen nedover mot enden av utgravningsområdet. Forsøk å nå skredofferets ansikt først. Frigjør hode og bryst for å frigjøre luftveiene så raskt som mulig. Det er ikke nødvendig å lage utgravningsområdet like dypt som der skredofferet ligger. Lag en rampe slik at skredofferet kan fraktes enkelt ut av hullet.

Utgraving flere
Når flere personer kan bidra med utgravingen, starter to med utgraving rett nedenfor søkestanga. De andre i redningslaget starter utgraving 1,5 ganger begravingsdybden nedenfor de to som starter ved søkestanga. I tilfeller der skredofferet ligger dypere enn 2 meter, kan det være vanskelig å frakte snøen ut av hullet. I slike situasjoner skal de som graver nærmest søkestanga flytte snøen så langt de kan – de andre i redningslaget frakter snøen til overflaten og vekk. Dersom det er flere personer som kan bidra i utgravingen skal de forberede området for førstehjelp og bytte med de som graver.

BCA B-1 EXT Spade Spade fra kjente BCA
699,00
3 på lager Lillehammer
SledTech Spade m/Sag - Sort Med teleskopskaft
689,00
100+ på lager Lillehammer

Førstehjelp ved skredulykker

Tekst: Julia Fieler

Ved skredulykker er tidsfaktoren kritisk. Overlevelsessjansen faller for hvert eneste minutt en person ligger begravd under snøen. Forskning fra Sentral-Europa og Canada har vist at overlevelsesmulighetene hos totalt begravde skredofre faller dramatisk etter omlag 15 minutter. Dette er årsaken til at effektiv kameratredning har fått en sentral plass innen moderne skredlære og ulykkeshåndtering. Man bør ha god kjennskap til eget skredutsyr og være trent i effektiv bruk når sekundene teller. Det er likevel viktig å huske at effektiv kameratredning ikke er noen garanti for at den man graver opp fra snømassene er i live. Den vanligste dødsårsaken i snøskred er kvelning som følge av både blokkerte luftveier og kompresjon av brystkassen. Dersom kroppen ikke får tilførsel av oksygen vil det i løpet av få minutter kunne oppstå irreversibel hjerneskade. Mange skredtatte pådrar seg skader som følge av fall utfor skrenter, terrenghinder i skredbanen og snøens enorme mekaniske kraft. En ikke ubetydelig andel dør av skadene de pådrar seg.

 

Ved funn av skredtatt person skal man hurtig lokalisere og frigjøre hodet og brystkassen. Snø som komprimerer brystkassen kan forhindre pustebevegelse og derfor bidra til at den skredtatte ikke får puste, til tross for eventuelle frie luftveier og luftlomme foran nese og munn. Fjern snø fra munnen og etabler frie luftveier. Gjør en rask vurdering om den skredtatte puster. Dette kan man gjøre ved å se på brystkassen om den beveger seg, legge øret mot personenes munn og lytte samt kjenne om det kommer luft ut. Ved vind og kulde kan det være vanskelig, da kan man eventuelt bruke øyet som er svært følsomt for å kjenne om det kommer luftstrøm ut fra munnen eller bruke briller for å se etter dugg. Hvis personen ikke puster, start umiddelbart hjerte-lungeredning – også hvis du er i tvil. Dersom personen puster, men ikke er ved bevissthet må du sørge for kontinuerlig å holde frie luftveier og legge personen i stabilt sideleie. Hovedfokus bør være på luftveier, deretter kan man ta stilling til eventuelle skader. Husk å varsle om hjelp tidlig, men prioriter lokalisering av den skredtatte og livsnødvendig førstehjelp fremfor å varsle ressurser som er langt unna. Etter fremgraving er det viktig å beskytte den skredtatte mot kulde og vind. Isoler mot bakken med liggeunderlag eller andre ting du har i sekken og kle på den skadde. Husk å ta stilling til egensikkerhet og planlegg
evakuering fra området.

 

Ha med nødvendig førstehjelpsutstyr i sekken og lær deg grunnleggende førstehjelp.

 

A – Airways: Etabler fri luftvei, fjern snø fra nese og munn. Ta av hjelm for å få kontroll på luftveier.

 

B – Breathing: Overvåk pust, puster personen normalt? Optimaliser pustearbeidet ved å la
   personen sitte i behagelig stilling. Legg den bevisstløse i stabilt sideleie. Hvis
vedkommende ikke puster, start hjerte-lungeredning.

 

C – Circulation: Lokaliser og stopp større ytre blødninger.

 

Beskytt mot kulde/vind og isoler mot bakken.    

 

 

INFORMASJON OG BILDER ER HENTET FRA BCA SKREDHÅNDBOK AV IMPORTØR MADSHUS AS